Kjennelsen er viktig informasjon for alle hytteeiere i området. Eidsvating Lagmannsrett fastslår (15.04.2020) i sak om midlertidig forføyning blant annet at brøytingen som har foregått i vinter er «rettsstridig,» og at etableringen av brøytesamvirket «var et forsøk på å omgå veglovens system.» Det er m.a.o. ikke anledning for andre enn veglagene til å lage regler for bruken av vegen, herunder beslutninger om timeskjøring og skilting. For hovedveinettet fra riksvegen til Øverlia er det dagens vedtekter som gjelder.
Kjennelsen (sak 20-006381ASK-ELAG/ ) kan lastes ned her.
Lagmannsretten om «hovedkravet» (utdrag):
«Lagmannsretten legger videre til grunn at spørsmålet om å iverksette vinterbrøyting av vegnettet nord og nordøst for vinterparkeringsplassen hører under veglaget, idet det ikke er holdepunkter for at denne beslutningsmyndigheten på lovlig vis har blitt delegert eller på annet vis løftet ut av veglagets beslutningsmyndighet.»
«Lagmannsretten kan ikke se at Valdres jordskifteretts dom 25. oktober 2018 endrer dette. Som nevnt har dommen ikke rettskraftvirkninger for andre enn partene.»
«Lagmannsretten finner holdepunkter for at etableringen av samvirkeforetaket var et forsøk på å omgå veglovens system.»
«Etter lagmannsrettens syn er det sannsynliggjort at et mindretall av de bruksberettigede ikke hadde anledning til å iverksette vinterbrøyting. Denne vurderingen har også de beste rimelighetsgrunner for seg. Ingen av fritidseiendommene kunne ha noen berettiget forventning om fremtidig vinterbrøyting. Det motsatte kan være situasjonen, altså at noen hytteeiere har etablert seg i området nettopp for å slippe biltrafikk.»
«På denne bakgrunn finner lagmannsretten det sannsynliggjort at ankemotpartene, ved ikke å følge veglovens system, har iverksatt en rettsstridig vinterbrøyting av vegnettet nord og nordøst for vinterparkeringsplassen.»
Lagmannsretten om sikringsgrunn (utdrag):
«Det er i seg selv et visst poeng at brøytingen er rettsstridig.»
«Etter lagmannsrettens syn er det også et visst poeng at stans av vinterbrøyting reetablerer en mangeårig atkomstløsning i området.»
«Partene synes å være enige om at det på enkelte punkter i vegnettet er påkrevd med autovern ved kjøring på vinterføre. Dette synes blant annet å gjelde det punktet som partene benevner som brattbakken, hvor vegen er både bratt og smal. Tingretten mente at brøytekantene var tilstrekkelig erstatning for autovern. Det er lagmannsretten ikke enig i, idet brøytekantene ikke alltid er store nok.»
«Under noe tvil finner lagmannsretten det sannsynliggjort at den iverksatte vinterbrøytingen på enkeltpunkter medfører risiko for trafikkulykker som kan medføre personskade. Lagmannsretten kan ikke se at skilttiltakene er tilstrekkelig for å etablere god nok trafikksikkerhet.»
«Lagmannsretten finner videre at det knytter seg usikkerhet til om veglegemet er egnet for vinterbrøyting med tilhørende kjørebelastning. Det vises til begivenhetsnær rapport som gir uttrykk for at bærelaget trolig må forsterkes for å unngå kjøreskader. Det vises til Fredrik R. Fjelds vurdering i e-post 4. juli 2018 til advokat Birgitte Bie Mørkved. I den samme vurderingen peker Fjeld på andre praktiske utfordringer tilknyttet vinterbrøyting. Fjelds vurderinger underbygges av Terje Uthushagens rapport 17. januar 2020. Under tvil finner lagmannsretten at de problemer Fjeld og Uthushagen viser til er sannsynliggjort. På denne bakgrunn finner lagmannsretten – i motsetning til tingretten – det mest sannsynlig at den iverksatte vinterbrøytingen medfører vesentlig skade eller ulempe for de ankende parter, jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Kravet til sikringsgrunn er således oppfylt.»
Interesseavveiningen (utdrag):
«Lagmannsretten kan ikke se at ankemotpartene har tungtveiende interesser i å fortsette en aktivitet som strider mot en mangeårig praksis.»
«Økt salgsverdi for fritidseiendommene og de praktiske fordelene med å kjøre bil helt til hytteveggen, har inngått i interesseavveiningen.»
Oppsummering :
«Etter lagmannsrettens syn er vilkårene for midlertidig forføyning oppfylt. Forføyningen går ut på at vegnettet nord for vinterparkeringsplassen ikke skal brøytes før det er foretatt nærmere avklaring av berettigelsen og eventuell gjennomføring, jf. tvisteloven § 34-3 første ledd. Slutningens punkt 1 utformes i tråd med de ankende parters påstand.»
«I medhold av tvisteloven § 34-3 tredje ledd beslutter lagmannsretten at virkningen av denne kjennelsen bortfaller dersom de ankende parter ikke senest 12. juni 2020 reiser søksmål om sitt krav om at brøytingen er rettsstridig.»
«Kjennelsen er enstemmig.»
SLUTNING
1. Brøytesamvirket Nordfjellstølen SA forbys å brøyte vegnettet nord for Nordfjellstølens vinterparkeringsplass på gnr. 137 bnr. 2 i Etnedal kommune frem til det er fastsatt bestemmelser om hvordan eventuell brøyting skal organiseres.
2. Virkningen av denne kjennelse opphører dersom Tim Greni m. fl. ikke senest 12. juni 2020 reiser søksmål om kravet.
3. Ankesaken heves for så vidt gjelder Lars Thon Byfuglien og Arne Braadland.
4. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans.